Da er beslutningen tatt. Kelly skal steriliseres.
Hun er mer enn bra nok for avl, hun har gjort det veldig bra på utstillinger også, og skulle hun fått bebiser, så skulle det vært med den "perfekte". Jeg fant den perfekte, men selv om hun var der på besøk i mange dager ble det ikke noe resultater;) Jeg hadde på forhånd sagt at, går det ikke -så steriliserer jeg henne. Jeg ville ikke for alt i verden satt kattunger på henne med "hvem som helst".

Jeg syns det er altfor mange katter som det er, det gjelder både huskatter -og nå, rasekatter.
Rasekatter er jo ikke mere "verdt" og hvorfor skal det være lov å ha for mange av dem, men ikke huskatter? Ingen av delene er bra for noen.
Det dukker opp både flere og flere oppdrettere av Maine Coon, en del av disse kjøperene er useriøse og blander Maine Coon med huskatter
og selger til vanvittige priser. Det en får er uansett "bare" en huskatt.
Oppdrettere har ofte noen kull oppgjennom tidene og jo flere kull, jo vanskeligere er det å ha kontroll på hvem som får gode og seriøse hjem.

Jeg mener en oppdretter nesten "plikter" seg til å sørge for å levere kattunger sterilisert.. som ikke skal gå i avl riktignok...
En kan gjerne prøve, men tviler på at en kan greie å følge opp alle, og selv om en får tilbakemeldinger og bilder er det mye en kan skjule fordi.
Personlig mener jeg det bør være en viss grense for hvor mange kull en kan ha. Gagner det rasen virkelig og gjør en det BESTE om en har fem kull i året?
Jeg sikter ikke til noen, hverken oppdrettere i Maine Coon miljøet, eller i andre miljøer. Men en trenger ikke å være Petter Smart for å skjønne utviklingen.
Flere og flere katter ser man til omplassering, (også fler og fler rasekatter enn tidligere) og ofte er det gode grunner til det, det finns de som MÅ!
Som har prøvd alle andre løsninger, men som har kommet frem til at det beste er at katten får ett nytt hjem.
Så en må derfor regne med at sånt kan skje,
men noen har kanskje "handlet" litt på impuls fordi det er litt for lett å få tak en katt om. Det gjelder -i mine øyne, både huskatter og rasekatter.
Og plutselig står en der i en vanskelig situasjon fordi valget kanskje ikke var så gjennomtenkt som en hadde trodd.
Jeg har flere bekjente som har vært nysgjerrig på en rasekatt, tatt kontakt med oppdrettere og opplevd de nesten får katten kastet etter seg,
og at de føler de nesten ikke kunne si nei for oppdretteren var jo sååå ivrig... ikke riktig i mine øyne...
Men når det er sagt så finnes det mange utrolig fine oppdrettere, som virkelig bidrar med sitt både for rasen og de allerede mange hjemløse kattene som finnes.

Jeg vil heller nå, bruke tid og penger på å være med på å få ned bestanden av huskatter først og fremst.
Tenk så fint det hadde vært om en fikk kontroll på de. At alle huskatter blir sterilisert,
og SÅ kanskje, da kattene faktisk blir ettertraktet at man kan begynne å avle på huskatter i kontrollerte former,
der en vet hvem forfedrene er, der foreldrene er sunne og friske og der kattunger er ønsket fordi mennesker står på venteliste for å få en.
Ja jeg lever i en fantasi verden, men man må ha lov til å håpe....
At alle katter har en pris, og at det ikke finnes for mange av de? Alle som har dyr de er glad i, kan vel ikke forestille dyret sitt i en bakgate,
redd, møkkete, sulten, tørst og kanskje skadet? Men desverre lever mange tusen katter sånn.
Ca seksti tusen hjemløse katter blir født hvert år...
Jeg mener en må begynne der først, så får en se senere ;)

Ønsker du katt, kan jeg likevel anbefale en del supre oppdrettere. Bare ta kontakt:)