Linns verden

hvorfor i all verden jeg ikke har kortet ned på sovingen til Edda på dagtid før nå! Og i tillegg, så forsøkte jeg jo dette for en stund siden med stort hell, så hva skjedde? Hvorfor “falt” vi tilbake? Vel, uansett.. etter en periode med ustabil søvn -en unge som våkner midt på natten og mente det er morgen, som var uopplagt og sur – er nå rene solstråla!!!

Vi begynte i helgen, og det fungerte strålende. Sov hele natten og da klokken var over åtte om morgenen, og jeg fortsatt ikke hørte noe fra rommet hennes begynte jeg faktisk å bli bekymret. Og sånn har det nå fortsatt. Barnehagen syns det fungerer fint å la henne sove en kort blund, og Edda  fungerer like bra som før. I tillegg sover hun hardt om nettene og ganske lenge om morgenen (priser seg selv lykkelig for at man kan være “sin egen” sjef og starte da man vil ) -så det sier seg jo selv at hun er mer opplagt om resten av dagen!

Leste også dette i dag. Om utbrente barn! Og da slo det meg hvor mange jeg egentlig kjenner som stresser seg igjennom et liv med plikter og gjøremål dem tar på seg mer og mer av. Hva med å si nei til noe for å prioriotere det som er viktigst? Jeg jobber jo “ute”, møter derfor mange mennesker og mange av de eldre er jo veldig glad i å snakke.. det kommer ofte opp at jeg da har Edda og hver bidige gang så sier de alle det samme.. senest i dag snakket jeg med ei eldre dame: “du må ta vare på denne tiden -du vil aldri få den igjen. Jeg syns alle stresser seg igjennom livet.” Hun hadde et barnebarn som knapt (i følge henne) så sine egne unger. Det var så mye sosialt hele tiden, en krevende jobb og mye reiser. Det får en til å tenke litt..

Jeg er egentlig glad for at jeg ikke har noe annet forpliktende i livet mitt enn jobben min.. for da har Edda hele meg til resten av tiden -og jeg nyter hver eneste sekund!! Selvfølgelig blir man sliten, og syns det er godt med “voksentid” inni mellom, det er deilig å vite at snuppa har det supert hos mommo -og at vi, vi kan gjøre akkurat hva vi vil et døgn.. MEN -ingenting slår alikevel den følelsen jeg får sammen med henne. Jeg tror kanskje det er litt hva man er vant med? Mamma jobbet jo som nattevakt på sykehjemmet, men jobbet slik at jeg aldri kan huske jeg kom hjem til tomt hus. Hun var liksom alltid der. Og for meg blir det helt feil å skulle vært å festa hver eneste helg og å være redusert helg etter helg sammen med Edda pga det. Jeg vet også at mange mener jeg er helt på viddene, og man får mene hva man vil..  Jeg vet bare at jeg på ingen måter savner det “gamle livet” og jeg vet at jeg vil gi Edda en slik mamma jeg selv hadde.. en som alltid var tilstede, (som jeg vet om i hvertfall, haha)..Jeg ble aldri pressa til noen aktiviteter, men holdt på med det jeg ville. Jeg var nok aldri noe til sportsmenneske heller . Edda skal slippe å føle at vi må leve etter klokken hele tiden.

Rutiner og alt det der får dem jo tidlig nok med barnehage -og om ikke lenge -skole. Hva med å la dem nyte de første årene sine med LITT mindre stress, og litt mer kos?

I den forrige jobben min (som jeg riktignok trivdes med, men ikke ville hatt i dag med en unge) -der fikk man aldri fri! Om man hadde fri, så ringte telefonen hele tiden, og man greide aldri å legge det ordentlig i fra seg. Man visste at om det ble krise -så måtte man reise ut selv, man visste at til sjuende og sist var det kun en selv som hadde ansvaret om andre sviktet.. Det passet da, men som sagt -jeg ville aldri tatt på meg noe sånt igjen med en unge..

Livet mitt <3

Jeg gleder meg veldig til en uke på “jentetur” -bare kos og ikke noe man skal rekke eller gjøre. Kunne selvfølgelig ønske Stian kunne vært med men neste år, da reiser vi alle igjen Jeg og Edda hadde muligheten, jeg måtte ta en ferieuke, -Stine og Noah var så snille at de ville joine oss på turen. Det blir nok superkoselig!

I morgen er siste dag på jobb på en og en halv uke. Deilig

I dag kom jammen kjolen jeg bestilte for en hel evighet siden også. Bestilte den først igjennom en annen butikk men det endte opp med at de ikke hadde igjen str.. men her er den da

50 talls polkadot kjole Siden det var en mnd siden jeg bestilte den, og sendte inn målene for å få riktig str har jeg visst minket litt alikevel så den satt ikke helt som jeg hadde håpet på, men greit nok Nå har jeg og Edda nesten lik, hihi..

får meg til å huske hvorfor jeg før, helst ikke orka å ha noe med slike skapninger å gjøre. Makan til hvor mange sure, grinete, bitre, dramatiske sutrekjærringer det egentlig finns!

Da skal man være glad man har sin trygge “lille” jentekrets som fortsatt er rett frem, sier hva dem mener til en og tåler litt

koser vi oss ved bassengkanten! Grugleder meg. Elveblesten kommer og går. Den er like trofast på hver reise den. Slår aldri feil!

I helga som var tok både jeg og Stian oss en liten fest og kom hjem med noen timers mellomrom. Noen i litt værre form enn andre dagen etterpå. Min var upåklagelig!

Stine hadde bursdag og vi feiret med tapas, vin og kaker hjemme hos oss. Stian var på reunion og hadde nok en strålende kveld

17 MAI nærmer seg med stormskritt, og for første gang ser jeg på 17 mai med “barneøyne” igjen. Edda skal sitte i “kjerra” med barnehagen, bunaden er klar og skoene kjøpt inn. Nå har frøkna fått en greie med nye klær da.. hun skal nemlig ikke ha dem på seg!! Hun holdt på å bli kvalt i forsøket på å få av seg kjolen jeg hadde pyntet henne med da hun skulle i bursdag lørdag. Samme med sko. Så blir spennende å se om hun går ut av døra i bukse og genser, eller bunad.

Forøvrig begynner dialekta hennes å bli ganske så tydelig. “sjå”, “ælle/dom/mamma/pappa si dæ” “pappa æ henn”, bikkja” “hæst”, “dænna”. Ganske morsomt å høre i grunn

Etter mnd, uker, dager med lite søvn og mye oppvåkninger har jeg nå kommet til en helt ny verden.

Jeg tror få, som ikke opplever det selv kan forestille seg hvordan det er å aldri få sovne ordentlig, føle seg overkjørt på dagtid, humøret synker, man kan begynne å gråte for ingenting, og føle at nå -nå tipper det over for meg snart…Sove med sykt barn sittende flere netter enn man får sove i sin egen seng…

så går den fasen over til at man ender i en helt merkelig tilstand. Man slutter å “føle” så mye på trettheten, men i stedet gjør man ting som om man er robotstyrt. Så drikker man kaffe, og mer kaffe. Man drar på jobb på en slags autopilot… Prøver å gni ut sanden man føler på øynene. Men den er kommet for å bli.

Vel, hver gang jeg leser om noen som ikke får sove -og ikke har fått sove på flere mnd får jeg vondt langt inn i sjelen og føler med dem. Jeg har det friskt i minne..

Jeg er kanskje “heldig” siden det er få netter jeg sover en hel natt -uansett. Det er nok arvelig det også Derfor tåler jeg kanskje bedre netter med en eller to oppvåkninger.. det tenkte jeg. Helt til det gikk opp for meg at i tillegg til mine egne oppvåkninger så ble jeg vekt dobbelt opp.

Nå, har vi i flere uker sovet en “hel” natt. Jeg, jeg våkner alikevel. Ett, tre, fem… hehe… morgenmenneske har jeg også blitt. Sjeldent man får sove lenger enn til sju-åtte. Lys våken, uansett om man kan sove..

Men, det jeg skal frem til. Er at med alle disse mnd som var helt forferdelige.. så er alt glemt. Alt er glemt da man får hvile litt ut, og da man kikker på den personen som betyr mer for deg enn noe annet i livet. Ja gi meg gjerne flere netter med lite søvn. Jeg er så vanvittig heldig som i det hele tatt har en sånn person i livet mitt, som man vil ofre alt for. Som har fått en til å ikke lenger ønsker så sterkt å gjøre ting som en selv liker og ønsker. At man heller, de gangene som hun er på overnatting -vil slappe av hjemme så en kan lade krefter til å ta i mot henne dagen etterpå -opplagt og uthvilt -enn å dra på fest og være helt ødelagt.

JO jeg er kjempeheldig. Vi er kjempeheldige som har fått akkurat henne!

selv om det var litt vemodig å levere lillegull i barnehagen.. hun har vært verdens største solstråle HELE påsken!!! Vi har kost oss masse hele påsken, med ankerskogen, lekeland, besøk, lammelår (som vi fikk til helt perfekt -jeg mente det var litt for mørt, men hva vet vel jeg, haha… annet enn at jeg kanskje ikke er såå glad i lammelår..)  og littegrann vin på en bitteliten fest -og Edda har tilbringt to netter hos mommo og bæbba <3 noe hun på ingen måte hadde noe som helst i mot. Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen -er supertakknemlig for at vi har en engasjert familie jeg altså! Er godt for liten og stor at man har litt tid borte fra hverandre også, og nå som hun begynner å bli så stort så har hun så mye glede av det også.

Vel, ferien vår er i boks..

Vi har leid ……….. kanalbåt(!!!!!) med to gode venner i Amsterdam! Jeg gleder meg som en unge! Det blir en annerledes og morsom ferie

Edda har påskeferie og det har jammen meg jeg også! En hel uke fri med snuppelure. Stian sin begynner onsdag men vi skal nok få dagene til å gå

I morgen blir det ankerskogen, og tirsdag skal Edda på ikke bare en, men to kontroller!! En for å sjekke tenner/strengen som røk på fredag og en på sykehuset etter operasjonen.

Edda greide å tryne i barnehagen. Resultat: strengen røk, blyleppe og kul i panna. Men hun tok det med godt mot og var superflink hos tannlegen. Vi slapp så vidt og sy -og det tror jeg ALLE i det rommet var veldig glad for.. hehe.. hun fikk kake på baker`n som trøst og premie for at hun var så flink og var i strålende humør resten av dagen. Hun fikk seg en klipp på Perry også av Hanne og selv om hun virket fryktelig skeptisk godtok hun at luggen ble fjerna fra øynene fjerde gangen hun blir klippet siden hun ble født så hun bør jo være vant til det nå..

Vi lånte henne bort til mommo og bæbba i natt og jeg er så glad vi har familie som stiller opp!! Det er ikke bare bare å få tid til hverandre da man ikke ser hverandre mer enn en halv uke om gangen og man merker mer og mer hvor mye man trenger litt “fri” innimellom.. stort sett gjør vi ikke særlig anna enn INGENTING, men det er jammen meg godt det også. Jeg er heller ikke i tipp topp form om dagen, og det tærer litt på å gå og føle seg utslitt og overkjørt -men jeg er jo heldig som bare har det så voldsomt i perioder -og ikke hele tiden. Vi får masse hjelp. Edda er heldig som har folk rundt seg som er så glad i henne! Må vel si jeg kanskje er litt slapp med å besøke mange også, men det blir så liten tid -både i ukene og i helgene.. i ukene har vi noe å styre med helt til sengetid og stort sett er jeg i seng ikke lenge etter henne. I helgene da Stian er hjemme er det godt å være sammen uten å gjøre så mye også.. vi har jo alltid ett eller annet som skal gjøres hjemme også. Slikt er det man er forever oppussere haha. Vi er kanskje heller ikke så gode på å be folk, men døra står alltid åpen nesten..

Ordene kommer mer og mer, og hun har så smått begynt å “sette” sammen noen få ord. Stort sett slike ord som “bæsj i bleia”, “sjå dær” og andre små ting. Tom, bæsj, bleie, Lita, bikkje, pus, bamse, baby, pip pip, banan, tyst, pass, ball, mamma, pappa, tante, Aiea (Andrea), bæppa, tut tut (bil), mam (mat) nam (godis), drue, tegne, kaste, dusje, bade er bare noen av de og flere kommer. Morsomt at jeg uten å ha merket det har skjedd “fører” en samtale med henne der vi faktisk forstår hverandre.. hehe

Morsom, men krevende alder litt krevende da en ilter hissig ett åring legger seg ned på gulvet på butikken, sparker og skriker til hun er rød i ansiktet fordi jeg var så dum og tok i handlevognen hun skulle trille.. og ekstra morsomt da vi har en heeel dag med bare sånt og alt jeg gjør er galt.. mihihihi, men det hjelper å le inni seg

Nå skal jeg lade opp, og gleder meg veldig til Stian sine to ekstra fridager <3

Syns ikke det var så lenge siden det var vår jeg. Kanskje jeg begynner å bli gammel? For jeg føler at hvert år går fortere og fortere… men våren er i hvertfall velkommen -jeg regner med noen få snøfall til men jaja!

Lykkelig unge+altfor store solbriller=VÅR!

Nå -denne uken, er det fire år siden jeg og Stian pakka snippsekken vår og dro til et superøde sted i Spania! Haha, men det var koselig da. Virker som en hel evighet siden, og fryktelig mye har skjedd på fire år.

Det er merkelig å tenke på, da kontra nå. Levde et bekymringsløst liv i Oslo, hadde ingen andre å tenke på enn oss selv -og kunne gjøre hva vi ville. Plutselig sitter vi med verdens beste lille jente -som det fulgte med verdens største ansvar med, men jeg syns jammen meg vi greier oss fint jeg!

Vi har kommet oss inn i en fin rytme med jobb, barnehage, fritid og diverse andre ting som plopper opp og klemmer seg inn i et egentlig ganske så trangt tidskjema. Edda elsker barnehagen og er den “fødte” barnehage ungen. Jeg har hver eneste dag jeg leverer henne en bitteliten klump i halsen, men hun labber fornøyd inn på lekerommet, vinker, slenger en nuss og sier hadet -før hun ikke lenger bryr seg om meg.. jeg stortrives i jobben, noen ganger er det lange dager -travle dager, og det er kun da jeg noen ganger tenker det hadde vært godt å være to, to til å hente og bringe. Lage middag og ta kveldsstellet. På en annen måte er jeg så glad i den hellige “fri-fredagen”, og ville ikke byttet ut de med “vanlig” jobb heller. Hvor mange sitter ikke hjemme sammen og sturer, er slitne og furtne etter en dag på jobb og slit? Vel, vi kan sitte hver for oss å furte, og fortsatt ha halve uken sammen der vi alle er opplagte! Men de som klager på at det er slitsomt å være hjemmeværende husmor? Vel, KISS MY ASS!!! For å si det sånn, det har vært perioder de siste årene -med alt for lite søvn. Unge i trass. Mye man skal lære seg i jobb, behandlinger.. mm. Man står opp tidlig, ordner to stk til barnehage og jobb. Leverer i barnehage, drar på jobb, jobber, går en lang tur etter jobb om man rekker, henter Edda, lager middag, husarbeid, kveldstell, legging. Jepp, man får satt seg ned i åtte tiden -kanskje for første gang på hele dagen. En dag hjemme med Edda er null stress, avslappende og koselig.. men i lengden ville det vært grusomt kjedelig for begge to..

Men, uansett -da man har kommet inn i alt, funnet ut hvordan man kan forenkle noe, gjøre mer av det andre -så har jeg aldri noen gang vært mer tilfreds enn jeg er nå!

Og så er jeg også så heldig at jeg har den snilleste mamman og “pappan” til å stille opp på dager der man jobber litt lenger enn barnehagen er åpen, og ellers om man skal ut på noe.

Lita og jeg har begynt på lydighetskurs og frøkna som var riktig så skeptisk da hun først kom, har kommet seg betraktelig! Det går bedre og bedre med folk og hunder, hun er lynsmart og fryktelig snill. Vi kunne ikke fått bedre hund! Jeg tror vel egentlig ikke vi er helt klare til å ta bronsemerke om 6 seks uker, men mål er alltids bra å ha jeg gleder meg i hvertfall kjempemye til vi skal trene litt aguility til våren!

Edda overrasker stadig med nye ord. Hun gjør seg mer og mer forstått, og det er så morsomt å være vitne til! Ganske “rå” på å kle på seg selv også, staheten lenge leve hun er en søt liten tennplugg, kosete, snill, kvikk og med masse masse humor!

Det er rart dette, hvordan alt blir så mye bedre på våren. Hvordan man orker mer, ser lysere på alt og bare kjenner man har lyst til å smile hele tiden… minuset er at jeg har “ferska” to levende ederkopper på noen få dager…

som forsvant, men før vi vet ordet av det er den her igjen Tipper allerede til helga.

Vanligvis er vinteren lang og tung.. men disse mnd har gått forbausende fort. Ikke at jeg på død og liv har så lyst til at livet skal fare avgårde -men det tyder bare på at man har det gøy

Det skjer stort sett noe hele tiden. Edda er verdens herligste om dagen, og det er nesten skremmende hvordan man får en “ny unge” over natta bare. Hun elsker å prøve seg ut med nye ord, og ravler i vei -som hun stort sett gjør hele tiden. Utvikler seg i rekordfart, stortrives fortsatt i barnehagen og har hatt en liiiten periode der bare mamma er god nok. Den perioden er på vei bort igjen nå

Ellers, har Edda fått seg kompis. Eller mest jeg da, men jeg ser nå at dem to kan fort bli ertris. Lita (11 mnd)-som hun heter, takler lite at Edda sutrer (som hun gjør nesten hver kveld fordi hun IKKE vil legge seg selv om hun er så trøtt at hun ikke greier å ha øynene oppe. Den siste uken har Lita ligget på gulvet ved sengen til Edda til hun har sovnet. Merkelig. Helst vil hun ligge oppå Edda, fotfølger henne og forsøker å få med seg Edda i lek men det blir til tider litt for mye for frøkna..

Og til alle dere som er mindre glad i hunder der ute som mener jeg bare har dratt på meg “mas” -jeg bryr meg mindre om hva dere mener for være helt ærlig. Jeg har vokst opp med hunder og har de beste minner, jeg har aldri vært uten hund og har ikke en eneste gang siden Lita kom i hus følt noe som helst annet enn at hun er i familien Mer energi får man også av alle turene og frisk luft Og kveldene er litt mer givende, da man sitter alene.. i tillegg har vi begynt på kurs for å ta bronsje i lydighet, dvs om hun kommer over hundeskrekken sin. Lita har nemlig vært gatehund, kommer fra Romania og bodd store deler av livet sitt i et trangt bur. Mye må læres.. og mye er veldig skummelt.

Edda er bare ett år, men er utrolig flink med dyr. Hun har fått klare grenser på hva som er lov og ikke fra dag en da det gjelder dyr, og utrolig nok er det det eneste hun hører på. Noen “uhell” har vi, men det er svært få. Jeg velger å tro at det ikke bare er pga maten hun hele tiden slipper ned til hundene, som gjør at de liker henne så godt.

Jeg har hatt perioder hvor formen har vært litt værre igjen, og trappet bittelitt ned på jobbing den dagen behandlingen på Ottestad er. Det hjelper nok en god del. Er deilig da og ha så mange rundt seg, og at det skjer noe nesten hele tiden.

Egentlig har jeg alt jeg kan ønske meg om dagen og det er en god følelse det

Og jeg har bil som går Snille Stian og Jørn som brukte dagen på å skifte deler, og nå går den som en eh… vel -den går!

Edda er på bedringens vei. Hosten har begynt å gi seg hos oss alle. Frøkna er høyt og lavt om dagen og allerede kl fem på eftan begynner hun å gni seg i øynene. Har vært fryktelig mange kjedelige kvelder den siste tiden hvor jeg plutselig sitter ensom i stillheten før barnetv. Har alltid syns den siste timen før leggetid med kos på fanget og en litt mindre aktiv Edda har vært så koselig..

selv har jeg hatt perioden igjen med å være i seng rundt ni, og det er vanvittig deilig å stille klokka og se at det står at det er over ni timer til man må stå opp. Selv om jeg ikke har noen fast tid jeg må begynne på jobb (deilig) så er det greit å få starta så tidlig som mulig også.

Jeg har stooore prosjekter for gangen. Den skal bli “helt ny”. Møbler er bestilt, fargen bestemt og jakten på visse andre småting ser heller håpløs ut. Akkurat nå er det kaos her med klær overalt og ingen steder å ha det. Men kaos er vi vant til

I dag var jeg faktisk på ….. SHOPPING!! Og jeg haaater shopping.. men kan ikke huske sist jeg var på et senter, sett bort i fra noen timer i Tallinn. Ble ikke akkurat sånn veldig mye på meg, men Edda fikk da et Pippi leketelt som hun syns var gøy i fem minutter før hun kom på hva som EGENTLIG var gøy -nemlig å klatre opp på kjøkkenbordet.

Stakkar Renathe brukte halve tiden sin på ålhens! Jeg prøvde å bestemme meg for farge på en stol jeg skal ha men dro hjem tomhendt.

Men tror det blir svart.. selv om også den røde og rosa var til å dåne av.. haha..

På glatta henta jeg Edda med akebrett i dag, og slo meg forderva i veien. Jenta begynner nesten å gråte der hun sitter på akebrettet sitt og hyler: “mamma mamma, au au, mamma mamma”! Haha stakkar….